GoOpen Talk with Meredith Jacob

In this GoOpen Talk I have a conversation with Meredith Jacob, Assistant Director at American University Washington College of Law. Meredith is a part of the legal team at Creative commons US and a leading expert on IP and Copy right issues. In this videoblogg she talks about the OER situation in American schools and the GoOpen campaign launched by the The U.S. Department of Education.

GoOpen talk with Meredith Jacob from GoOpen.no on Vimeo.

Ofrer personvern og grunnleggende demokratiske rettigheter i kampen mot terror!

Denne uken leverte Lysne II-utvalget sine anbefaler til regjeringen om å innføre full overvåking av datatrafikken inn og ut av Norge. Dette er et tiltak som representerer et betydelig inngrep i enkeltmenneskers privatliv, samtidig som det vil kunne få store samfunnsmessige konsekvenser. Skulle forslagene i rapporten bli vedtatt, mener jeg vi vil være vitne til at våre digitalt inkompetente politikere ofrer personvern og grunnleggende demokratiske rettigheter i kampen mot terror.

Dramatisk skifte

Uavhengig av det endelige utfallet av forslaget fra Lysne-utvalget, har vi de siste årene sett en dramatisk endring i den politiske viljen til å ofre personvernet gjennom overvåkning av mennesker som i utgangspunktet ikke er mistenkt for å ha gjort noe straffbart. Internasjonalt har vi sett mange eksempler på misbruk av etterretningsinformasjon og eksempler på at de som utøver overvåkning på ingen måte overholder de lover og regler som er definert for å begrense skadevirkningene. Vi må også kunne stille spørsmål om de politiske organene som skal ha oppsyn med for eksempel E-tjenesten faktisk har tilstrekkelig kompetanse. Rapporten stadfester at E-tjenesten sitter med ledende eksperter på sikkerhet og overvåking. Jeg tillater meg altså å stille spørsmålet om Stortingets kontrollorganene har den samme kompetansen.

Hvor går grensen?

Det blir helt avgjørende at vi får en åpen debatt om disse spørsmålene, og vi må i langt større grad enn Lysne-utvalget gjør i sin rapport, diskutere de viktige prinsipielle spørsmålene knyttet til den massive overvåkningen som enkelte samfunnsgrupper vil bli utsatt for. Hvor går grensen for hva vi som enkeltmennesker skal kunne akseptere av overvåkning og i hvilke situasjoner er det helt avgjørende at statlige organer ikke skal kunne overvåke det vi gjør. Det er for meg komplett uforståelig hvordan man kan foreslå et så radialt tiltak til regjeringen, uten å samtidig være helt tydelig på hvordan man tenker å sikre at for eksempel journalister og politiske partier ikke blir overvåkning. Vi har allerede eksempler i Norge på at film og fotomateriale fra journalister har blitt beslaglagt, noe jeg mener representerer nok en brutt barriere.

Vernesoner

Den økende graden av sentral digital overvåkning aktualiserer også behovet for «digitale vernesoner» hvor enkeltmennesker kan ferdes fritt. Konsekvensen ved å ikke ta denne diskusjonen er at en relativt liten gruppe mennesker i PST, E-tjenesten og politiet sitter med utrolig mye makt ved at veldig mange mennesker overvåkes.

Jeg er også meget kritisk til hvordan utvalget kan ta så lett på enkelte veldig viktige spørsmål. I rapporten står det for eksempel: «Hendelser har vist at det ikke er mulig å lage noen elektroniske systemer som er fullt ut sikre mot datainnbrudd. Reduksjon av risiko for at uvedkommende får tilgang til data og utstyr må derfor ha høy prioritet.» Med dette stadfester altså utvalget selv et kritisk problem uten at de adresserer mulige konsekvenser annet en overfladisk. Hva er faktisk konsekvensen hvis disse dataene skulle komme på avveie? Skulle man sammenlignet dette med verning av natur, vil det være som å foreslå bygging av et gasskraftverk på toppen av fuglefjellet ved Runde og bare nøye seg med å si at vi må være snill med Lundefuglene som hekker der.

Rapportens mangler

Etter å ha lest rapporten sitter jeg med noen helt grunnleggende spørsmål som jeg mener utvalgets rapport ikke berører i tilstrekkelig grad:

1. Har denne overvåkningen virkelig den ønskede effekten, altså å forhindre terror? Det finnes mange eksempler som viser at for eksempel «al Qaida», en organisasjon det vises til i rapporten, og andre terrororganisasjoner er relativt kompetente med tanke på å unngå å legge etter seg digitale spor. 
Det er også veldig mange eksempler på at etterretningen har fanget opp informasjon men ikke klart å sette inn tiltak i tide.

2. Hvordan sikrer vi at loven ikke utvides uten tilstrekkelig politisk behandling ettersom nye behov oppstår? Rapporten beskriver dette under punktet «formålsutglidning», og erfaringen fra for eksempel Sverige viser at nettopp denne typen utvidelser relativt raskt blir aktuelt. Rapporten konkluderer vagt med at ikke alle endringer er «feil», noe som i seg selv understreker min bekymring.

3. Hvordan sikrer vi at loven som regulerer overvåkningen faktisk følges. Ser vi på saker knyttet til politiets overvåkning av mennesker i straffesaker finner vi mange eksempler på at politiet på ingen måte følger de lovene som er satt i forbindelse med for eksempel sletting av data.

4. Hvordan sikrer vi full åpenhet rundt kontrollmekanismene knyttet til denne overvåkningen og enda viktigere hvordan sikrer vi at de politiske organene som skal kontrollere har tilstrekkelig kompetanse. Her beskriver rapporten en modell som noen ganger krever forhåndsgodkjenning av domstol mens man i andre tilfeller blir kontrollert i etterkant.

Det er mange dilemmaer når man først gir noen «alle fullmakter». Vi kan prøve å se for oss en situasjon hvor Stortinget gjennom sine kontrollorganer planlegger et ettersyn av E-tjenesten etter at de har bygget en stor organisasjon knyttet til denne massive overvåkningen. Hvordan kan da Stortinget være helt sikker på at de selv ikke blir overvåket av den samme institusjonen som de er satt til å kontrollere?

Relevant lenker:

https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/lysne-ii-utvalgets-rapport-2016.pdf

http://www.digi.no/artikler/utvalg-gar-inn-for-overvaking-av-all-datatrafikk-ut-og-inn-av-norge/351200

 

Digital delingskultur løser problemet for lag og foreninger som kreves for penger etter bilde-tabbe på 17. mai

Denne teksten ble også publisert på følgende nettaviser første uken i juni 2016: ItPro, Itromsø, Computerworld og Tidens krav.

Aftenposten skriver denne uken om Loddefjord idrettslag som brukte et bilde av det norske flagget i forbindelse med 17. mai uten å spørre fotografen om lov. Dette kostet dem dyrt, noe som er både trist og unødvendig ettersom det finns gode alternativer uten kostnad eller risiko for å havne i retten.

I en verden hvor det har blitt vanlig å dele bilder både på sosiale medier og egne nettsider er det viktig å være bevisst på konsekvensene av å bruke et bilde med copyright uten tillatelse fra opphavsmannen. Dette fikk Loddefjord idrettslag smertelig erfaring med i forbindelse med årets 17. mai-feiring. Etter at de brukte et bilde tatt av fotograf Martine Petra Hoel måtte de punge ut med 5.000 kroner. Fana IL gjorde samme tabben og fikk en regning på 10.000 kroner. Det er mange lag og foreninger over hele landet som har havnet i samme situasjon.

Personlig mener jeg fotografen i dette tilfellet utnytter en utdatert lov og krever en alt for høy sum basert på at noen har gjort en liten tabbe. Det er allikevel lag og foreninger selv som ansvaret her, selv om det er helt unødvendig av dem å sette seg i denne knipen. Det gledelige er nemlig at det finnes en veldig enkel løsningen på problemet. Den digitale delingskulturen er i dag godt utviklet. Denne delingskulturen bygger på at bilder og andre kilder blir underlagt det som kalles en fri lisens.

Den mest brukte av disse er Creative Commons. Denne lisensen gir alle som ønsker det lov til å gjenbruke bilder, film og tekst uten å spørre om lov, men under gitte forutsetninger. Tillatelsen for å gjenbruke har opphavsmannen gitt på forhånd ved å bruke denne lisensen. Denne globale delingskulturen drives frem av frivillige bidragsytere som nettopp ønsker at deres bilder, filmer eller tekster skal kunne gjenbrukes av andre. Nettsider som Wikipedia og Pixabay.com tilbyr i dag et stort antall bilder av høy kvalitet under forskjellige frie lisenser.

Ser man for eksempel etter et bilde av det norske flagget på Wikipedia vil man blant annet finne et bilde tatt av fotografen Hans-Petter Fjeld. Hans-Petter er en av mange frivillig som gjør en fantastisk jobb for å sørge for at den norske versjonen av Wikipedia har denne typen bilder.

Foto: Hans Petter Fjeld, CC BY-SA 2.5
Foto: Hans Petter Fjeld, CC BY-SA 2.5

Jeg jobber til daglig i Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) som er et fylkeskommunal samarbeid for å utvikle digitale læringsressurser for videregående opplæring. For oss er den digitale delingskulturen en del av vår strategi. Dette betyr i praksis at vi deler det vi selv utvikler av innhold under en fri lisens, samtidig som vi gjerne gjenbruker bilder som andre har delt.

Når vi i redaksjonen hos NDLA trengte et bilde av et flagg til en av våre artikler brukte vi det tidligere nevnte bildet fra Wikipedia som Hans-Petter har delt. For Loddefjord idrettslag eller Fana IL ville det vært helt gratis og fritt å bruke det samme bildet – helt uten risiko for å havne i retten eller motta en stor faktura i posten.

The true pioneers of the sharing economy

The real sharing economy is not about renting out your apartment on Airbnb or offering your services as a taxi driver on Uber. These are both good services but it would be completely wrong to label them as pioneers of the sharing economy.

The true pioneers would be the technological sharing culture with projects like Linux, Wikipedia, Github and Open Street map. The communities that developed the Internet in the 90s and the important work by the free software movement in the 80s built the foundation for one of the largest paradigme shifts in history. The Creative Commons movement that has grown strong over the last 10 years has also played an important role in creating a strong sharing economy.

If one were to look for companies that can be called pioneers in the sharing economy it would have to be Amazon, Google and Redhat.

People like Richard Stallman, Tim Berners-Lee, Lawrence Lessig and Håkon W. Lie are pioneers of the sharing economy trough significant contributions that deserve to be mentioned.

Creative Commons: Remix from Creative Commons on Vimeo.

Principles for digital development

For any ICT-based project it is crucial to develop technology based on good and sustainable principles, implementing solutions that are user driven and based open standards at the same time addressing concerns like universal design and privacy. There should be no exception for all the projects targeting users in developing countries.    

A growing number of youth in developing countries are online and thereby possibly connected to learning resources on the Internet. By 2025, as many as 4.7 billion people worldwide will be online. Compared to today, about 75 percent of the increase will come in emerging economies. An increasingly digital world brings unprecedented opportunities for innovation, entrepreneurship and job creation. This will result in a large number of projects that develop technologies over the next decade and significant investment from NGOs and governmental organizations.

But to reap these benefits, it will be incredibly important to ensure that technology, data and digital resources are developed based on a sustainable model.

Donor and multilateral organizations have been discussing how to surface and spread best practice in the use of ICT tools as part of development programming for at least a decade. These discussions culminated in the UNICEF Innovation Principles of 2009, the Greentree Principles of 2010, and the UK Design Principles, among others.

At the end of 2015 I came across a project called The Principles of Digital development working to consolidate these efforts. The Principles for Digital Development draw from the processes mentioned above, and are the result of consultation with The Bill and Melinda Gates Foundation and large number of NGOs and governmental organizations.

The Principles for Digital Development are “living” guidelines that can help development practitioners integrate established best practices into technology-enabled programs. They are written by and for international development donors, multilateral organizations, and implementing partners, and they are freely available for use by all. The Principles are intended to serve as guidance rather than edict, and to be updated and refined over time.

The nine principles are:

  • DESIGN WITH THE USER
  • UNDERSTAND THE ECOSYSTEM
  • DESIGN FOR SCALE
  • BUILD FOR SUSTAINABILITY
  • BE DATA DRIVEN
  • USE OPEN DATA, OPENSTANDARDS, OPEN SOURCE,OPEN INNOVATION
  • REUSE AND IMPROVE
  • ADDRESS PRIVACY & SECURITY
  • BE COLLABORATIVE

If you are in the planning stages of an app, a portal or any other project involving technology you should take your time and study the documents and guidelines at digitalprinciples.org/ 

GoOpen talk with Jöran Muuß-Merholz

Jöran Muuß-Merholz is a OER-activist that runs www.open-educational-resources.de promoting OER in Germany. Jöran joined us in Oslo this week to participate in a book sprint. This gave me the chance to sitt down with him for a GoOpen talk.

In this videoblogg Jöran talks about the situation for OER i Germany just know, and how OER has gained momentum both in politics and as a grass root movement.

Jöran Muuß-Merholz from GoOpen.no on Vimeo.

The story of Android and how it gave free software the right WAF-factor(Wife Acceptance Factor)

In the «Pre-Android period» gadgets from Apple and computers from Microsoft had what you might call a higher wife acceptance factor, meaning it was more likely to be adapted by non technical users.

When I started out playing with free software more the 15 years ago the terms free software and open sources had a very high geek-factor associated with them . At this time it was hard to imagine any laptop or device running free software taking marked shares from Windows.

For companies developing proprietary software it was also very important to label free software as low quality and unreliable. This has changed dramatically over the last 15 years and Android played an important part in this journey.

Android gave the word disruptive a whole new meaning

The year is 2008. The first GoOpen conference is about to kick off in Oslo.

When the Director of free software at Google, Chris Dibona enters the stage as one of the conference’s keynotes, he talks about how Google has built its business with free software.

He also talks about how they are already well underway to expand Googles business, not only to cover search, ads and video (acquisition of Youtube). At this point it was already known that Google had launchd the first version of a mobile operating system in November 2007  that was based on Linux – the name was Android.

The first phone with Android was released in Norway the next summer and in only 18 months Android dominated the market for smart phones in our country. Sins the launch in 2007 Android have taken over markeds across the world with nearly 1.5 billion users at the end of 2015. This despite the fact that both Apple, Microsoft and the Finnish mobile company we have forgotten the name of,  did every thing possible to dominate the same space during this period.

From the start Google and their partners had a totally different business model, letting different vendors develop new devices based on the same core system. This gave the marked many different devices and the vendors freedom to build on the same software commodities. The key in this approach is an open plattform in an open marked.

The story of Android is important for many reasons, but primarily because it shows that by rethinking a business model completely, it is possible to change a large market in a very short period of time.

An important thing to remember, the mayor topic that concerned most free software activist in 2007-2008 was not Android but the document formats and the battle between OOXML and ODF. During the GoOpen conference in 2008 a friend of mine, Håkon Wium Lie, organized a demonstration that ended up in front of the Norwegian Parliament, with the slogan “OOXML – Go to hell.”

Little did we know that it was not ODF and OpenOffice but Android that would cause a breakthrough for free and open source software and give it all so important Wife Acceptance Factor.

 

How to access more then 500.000 public domain pictures directly from your CMS or blogg

When developing open educational resources, or just writing a blogg, most of us like to add pictures and illustrations. In the old paradigme this was both difficult and expensive. Over the last few years services offering pictures under a free license have been popping up to compete with commercial stock photo alternatives. Pixabay.com is one of these services.

The project is an international website for sharing high quality public domain photos, illustrations, vector graphics, and film footage. In January 2016, Pixabay offered about 550,000 free photos, illustrations, and vectors and almost 1,300 films. They also offer a public Application Programming Interface (API) allowing third party users and website developers to search Pixabay’s image database.

In the demo at det bottom of this blogpost I will show you how I connect to the Pixabay API from WordPress without doing any programming of my own.

Pixabay is not the only provider of pictures and it is important to be aware of the differens between Royalty free and a free license, some of the free license ones that I have used are:

Royalty-free is not the same as a free license

When images are offered royalty-free, this simply means that the purchaser pays a fee and can then use the image without paying additional royalties or licensing fees. This also means the purchaser doesn’t have to give attribution. This is the model used by paid stock photo sites. The problem with this model is that every provider has their own rules and licenses and limitations.

Within the range of Creative commons licenses that require attribution the CC BY license is the most flexible and the CC BY-NC-ND is the most restricted and the part that says Non Commercial is in fact a bit problematic on its own.

Creative Commons Zero (CC0) is the most flexible: CC0 enables scientists, educators, artists and other creators and owners of copyright- or database-protected content to waive those interests in their works and thereby place them as completely as possible in the public domain, so that others may freely build upon, enhance and reuse the works for any purposes without restriction under copyright or database law.

Pixaby that i use in my blogg license most of their pictures under CC0. In this demo I will show you how easy it is to connect directly to the API at Pixabay without writing any code. It takes about 2 minutes if you are using WordPress.

How to combine the Hollywood blockbuster The Hobbit and creative commons content in the same OER

Can you combine Copyright and Creative Commons? Yes you can!

After a meeting at the EU parlament on Copyright and IP related issues in October 2015 I have received several questions regarding copyright versus creative commons and more specifically how we at Norwegian digital learning arena(NDLA) combine the use of Copyright and CC license.

The main strategy at NDLA is to release content under Creative Commons BY SA but we also use NC on pictures and Copyright in some cases.

To explain this it is best to show an example from NDLA where we do this with a combination of text from our own staff, a picture from NTB Scanpix and the Hollywood blockbuster film made by Peter Jackson called The Hobbit – The Desolation of Smaug.

Skjermbilde 2016-01-09 kl. 11.40.45

 

These different parts all are released under different licenses:

  1. The text by Tina Andersson Jensen is released under Creative Commons BY SA
  2. The picture of Peter Jackson(top right) by Hannibal Hanschke is released under Creative Commons BY SA NC
  3. The full length movie is released with Copyright and with the limitation that it can only be accessed from IP adresses in Norway.

When combining resources like this it is important to be accurate in marking the different parts with the correct license. In the screenshot under the three different licenses are defined. When a user puts the cursor over the icon the license and relevant information shows in the black frame. (Norwegian text)

Skjermbilde 2016-01-09 kl. 11.48.41

What license to chose?

My personal opinion is that it is best to use Creative Commons BY or BY SA. When using NC(non-commercial) there are some problems in terms of “what is non-commercial” and how this term is to be interpreted.

New Zealand director Peter Jackson arrives for the European premiere of the adventure film 'The Hobbit - The Desolation of Smaug' in Berlin, Germany, 09 December 2013. The film will start screening in cinemas across Germany on 12 December 2013. Photo: HANNIBAL/dpa Creative commons by-nc-sa 2.0
Photo: NTB Scanpix, HANNIBAL/dpa – Creative commons by-nc-sa 2.0

 

 

This post will come in a new version soon. The Hobbit has be replaced with The King’s Speech on ndla.no

 

My favorite TED talks from 2015

Some of the TED Talks  that I have watched in 2015 really made an impression on me and I have just set up a list of the ones that i rank as the best. These are not TED talks that where held in 2015, but talks that I have watched over the course of the last year and found to be inspiring.

Lawrence Lessig talking about how there is a corruption at the heart of American politics, caused by the dependence of Congressional candidates on funding from the tiniest percentage of citizens.

Clay Shirky on how internet will change government and how government can learn from open sources. 

Chimamanda Adichie tells the story of how she found her authentic cultural voice — and warns that if we hear only a single story about another person or country, we risk a critical misunderstanding.

In this talk from 2005 Jimmy Wales recalls how he assembled “a ragtag band of volunteers,” gave them tools for collaborating and created Wikipedia, the self-organizing, self-correcting, never-finished online encyclopedia. 10 year later this talk is still super relevant and the idea behind wikipedia is still an inspiration.