Hva om offentlig sektor topper laget?

[vc_row][vc_column width=”1/1″][vc_column_text]Weben har siden begynnelsen av dette årtusenet gitt oss mulighet til å søke på Google eller lese artikler på Wikipedia, men det som er nytt de siste par årene er at globale læringsplattformer som Khan Academy, Coursera, edX har startet en digital læringsrevolusjon.

Med over 850.000 offentlig ansatte, med kontinuerlig behov for kompetanseheving, mener vi i Friprogsenteret at offentlige sektor har sovet i timen.

Khan Acedemy har siden oppstarten i 2006 levert flere hundre milloner læringsenheter innenfor alt fra enkel matteundervisning til historie og samfunnsfag. Et annet eksempel er edX, et nonprofit konsortium, som ganske enkelt går ut på at verdensledende utdanningsinstitusjoner legger ut noen av sine kurs fritt tilgjengelig på nett. Resultatet er at utdanning med høy kvalitet er tilgjengelig for alle som har tilgang til internett. Noen av de amerikanske universitetene kan vise til enkeltkurs med over 100.000 innrullerte studenter.

Prinsippet er like enkelt som det er effektivt. Man gjør opptak av leksjoner med noen av de fremste ekspertene innenfor sitt felt, legger ut kursmateriell, digitale bøker og oppgaver.

Dette gjøres så fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta kurset. Disse nettbaserte kursene går i dag under betegnelsen Massive Open Online Courses, MOOC. Professor Arne Krokan var først ute med å lansere MOOC i Norge og kunne vise til over 700 påmeldte studenter allerede den første uken.

Så hva med norsk offentlig sektor? Kan vi i offentlig sektor gjøre noe av det samme? Det grunnleggende spørsmålet må jo være om det faktisk finnes dyktige ikt-­ledere, prosjektledere, systemadministratorer, informasjonsmedarbeidere eller andre fagspesialister i offentlig sektor? Svaret er helt åpenbart JA!

Mange av de fremste fagmiljøene i offentlig sektor er helt på høyde med privat sektor, ikke bare innenfor ikt, men også andre fagområder som for eksempel helse, skole og kultur.

Vi i Friprogsenteret mener det er mulig å “høste inn” denne kunnskapen blant de fremste innenfor offentlig sektor, samt gjøre spisskompetanse tilgjengelig slik at andre virkelig kan lære av “de beste”. Det kan være snakk om hele kurs med læreplan, forelesninger og en større kolleksjon av digitalt innhold, men også små “tutorials” og korte nettbaserte workshops hvor en kommune eller offentlig etat kan dele konkrete erfaringer med andre offentlige virksomheter.

Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et prosjekt som gjør noe av dette for videregående skoler, de har i dag bygget et fagmiljø vi mener andre kan lære mye av. Ser man bort fra NDLA, så har offentlig sektor satset lite i det mulighetsrommet som det nye paradigmet har skapt. Erfaringsutveksling og deling av kunnskap skjer i dag gjennom fysiske møteplasser, konferanser og seminarer.

Det nye er altså at vi mener vi må over i det nye paradigme hvor vi gjør denne kompetansen tilgjengelig digitalt. Dette krever på ingen måte ny teknologi eller banebrytende metoder, men det må organiseres og gjennomføres. Når regjeringen nå bevilger ti millioner kroner til å utvikle nye digitale opplæringsprogrammer rettet mot statlig forvaltning, er det helt avgjørende at Difi tenker nytt når de skal bruke disse midlene.

Det er blant annet veldig viktig at disse ressursene kan deles slik at for eksempel en satsning fra Kommit kan benytte de samme ressursene der det er relevant. Dette kan man løse relativt enkelt ved at alle ressurser som utvikles med offentlige midler blir lisensiert under det som kalles Creative Commons. En slik lisensiering vil også gjøre det mulig for privat næringsliv å gjenbruke disse ressursene, for så å bygge et eget tilbud basert på dette i markedet.

Med over 850.000 offentlig ansatte mener vi potensialet er stort for at vi i offentlig sektor kan samle sterke og kompetente fagmiljøer innenfor de aller fleste fagfelt basert på den samme modellen som for eksempel Khan Academy eller Coursera.

Vi i Friprogsenteret foreslår at vi “topper laget” med de beste og dyktigste innenfor alt fra helse, kommuneplanlegging, skole og andre fagfelt og utvikler digitale læringsressurser som er fritt tilgjengelig for alle.

Den modellen vi foreslår er veldig lik den vi allerede har på åpne data. Vi i Friprogsenteret mener man må etablere fagmiljøer sentralt som koordinerer innsamling, strukturering og lisensiering for gjenbruk på samme måte som Difi idag gjør på data.norge.no. Det er ingen grunn til at vi skal snakke om gjenbruk og deling av åpne data mens man på digitalt innhold skal operere etter helt andre retningslinjer.

Christer Gundersen[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Over 50 kommuner bruker Fiks Gata Mi

FiksGataMi er et nettsted for å hjelpe folk til å rapportere problemer, vise, eller diskutere lokale problemer de har funnet i sitt område ved ganske enkelt å finne dem på et kart. Du kan melde problemer uten å tenke på hvilken offentlig myndighet som er ansvarlig for å løse det, det finner FiksGataMi ut for deg.

Over 50 kommuner har benyttet seg av løsningen for for sine innbyggere,

Dette gjelder blandt annet  Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune og Åseral kommune.

BBS – fri programvare er sikkert som banken

Når man håndterer 1,5 milliarder betalingstransaksjoner hvert år, er det ikke rart sikkerheten er plassert i høysetet. Derfor har Bankenes Betalingssentral (BBS) valgt fri programvare til forretningskritiske løsninger.

BBS hadde i 2008 en omsetning på 1,7 milliarder kroner, og har i dag 1 000 medarbeidere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Som leverandør av elektroniske ID-, betalings- og informasjonsløsninger, er det kritisk med høy oppetid og stabil drift. IT-arkitekt i BBS David Elboth mener fri programvare er mer robust, og «snakker» bedre med andre programmer og verktøy.

75% av all applikasjonskode i BBS er i dag ekstern fri programvare, dvs. fri programvareprosjekter som ikke er utviklet internt i bedriften.

Løsningen

BBS har i dag 720 servere fordelt på 200 Linux-maskiner og 400 Solaris-maskiner. Det er også rundt 100 Windows-maskiner i maskinparken, men mindre enn 10% av all forretningskritisk kodeutvikling skjer på proprietære arkitekturer som .Net.

BBS satser dessuten stort på Java-utvikling, og utviklet sin første Java-baserte løsning allerede i 1999. Java er en plattformuavhengig teknologi, og BBS har derfor siden 2004 konvertert systemer utviklet med den aldrende, plattformavhengige teknologien COBOL til Java. I dag inngår Java-teknologi i flere av BBS sine kritiske løsninger, som for eksempel BankID.

Hvorfor fri programvare?

– Vi har benyttet åpen kildekode i en årrekke og kan derfor med god erfaring si at det gir en større grad av kontroll enn kommersiell vare. Det skyldes i stor grad muligheten for å drive egen feilsøking når det oppstår tekniske problemer, sier David Elboth. Selv om BBS kunne spart penger på ulike soft- og hardwarelisenser med supportavtaler, så er denne sikkerheten avgjørende for bedriften.

Med fri programvare har BBS bedre fleksibilitet til å integrere med fremtidige løsninger. Dette kan være handel gjennom mobiltelefon, eller nye typer av sikkerhetskoder. – Dette er kritiske systemer, poengterer Elboth. Siden BBS har intern kompetanse på utvikling og teknologi, er fri programvare det foretrukne valget.
– For oss som utvikler avanserte datasystemer er fri programvare uovertruffent, ifølge Elboth.

David Elboth var tilstede som foredragsholder på GoOpen 2010, og presentasjonen hans finner du på Friprogsenterets slidesharekonto.