Hvem bruker fri programvare?

Det kan høres både vanskelig og komplisert ut å dele og gjenbruke programvare. Heldigvis har mange store bedrifter, organisasjoner, kommuner og statlige etater gjort dette som en del av sin forretningsmodell allerede. Blant kjente internasjonale aktører finner vi Netflix, Google og Wikipedia, og i Norge har vi kjente aktører som VG, BBS, Elkjøp, Gjensidige, Meteorologisk institutt og Statens kartverk, for å nevne noen. Vi har og mange gode eksempler fra kommunal sektor slik som Oslo, Elverum, Bergen, Narvik og Kongsberg kommune.

Fri programvare er den mest hurtigvoksende programvare miljøet i verden, for mer informasjon om fri programvares globale posisjon se The 2013 Future of Open Source Survey Results.

Se utdrag fra The 2013 Future of Open Source Survey Results (FOSSR) i neste avsnitt.

Hva er fri programvare?

Med fri programvare får man kontroll over IT-investeringene. Det er ingen som dikterer hva man kan gjøre eller hvilken leverandør som må benyttes. Man kan gjøre endringer i programvaren etter eget ønske, og man kan dele programvaren med andre.

Fri programvare er ikke gratis for bedrifter og organisasjoner. Selv om lisensen ikke alltid koster penger, kommer allikevel innføring- og levetidskostnader. Friprogsenteret har mange gode eksempler på at fri programvare allikevel kan spare store kostnader, føre deg raskere til prosjektmålet med høy kvalitet.






BBS – fri programvare er sikkert som banken

Når man håndterer 1,5 milliarder betalingstransaksjoner hvert år, er det ikke rart sikkerheten er plassert i høysetet. Derfor har Bankenes Betalingssentral (BBS) valgt fri programvare til forretningskritiske løsninger.

BBS hadde i 2008 en omsetning på 1,7 milliarder kroner, og har i dag 1 000 medarbeidere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Som leverandør av elektroniske ID-, betalings- og informasjonsløsninger, er det kritisk med høy oppetid og stabil drift. IT-arkitekt i BBS David Elboth mener fri programvare er mer robust, og «snakker» bedre med andre programmer og verktøy.

75% av all applikasjonskode i BBS er i dag ekstern fri programvare, dvs. fri programvareprosjekter som ikke er utviklet internt i bedriften.

Løsningen

BBS har i dag 720 servere fordelt på 200 Linux-maskiner og 400 Solaris-maskiner. Det er også rundt 100 Windows-maskiner i maskinparken, men mindre enn 10% av all forretningskritisk kodeutvikling skjer på proprietære arkitekturer som .Net.

BBS satser dessuten stort på Java-utvikling, og utviklet sin første Java-baserte løsning allerede i 1999. Java er en plattformuavhengig teknologi, og BBS har derfor siden 2004 konvertert systemer utviklet med den aldrende, plattformavhengige teknologien COBOL til Java. I dag inngår Java-teknologi i flere av BBS sine kritiske løsninger, som for eksempel BankID.

Hvorfor fri programvare?

– Vi har benyttet åpen kildekode i en årrekke og kan derfor med god erfaring si at det gir en større grad av kontroll enn kommersiell vare. Det skyldes i stor grad muligheten for å drive egen feilsøking når det oppstår tekniske problemer, sier David Elboth. Selv om BBS kunne spart penger på ulike soft- og hardwarelisenser med supportavtaler, så er denne sikkerheten avgjørende for bedriften.

Med fri programvare har BBS bedre fleksibilitet til å integrere med fremtidige løsninger. Dette kan være handel gjennom mobiltelefon, eller nye typer av sikkerhetskoder. – Dette er kritiske systemer, poengterer Elboth. Siden BBS har intern kompetanse på utvikling og teknologi, er fri programvare det foretrukne valget.
– For oss som utvikler avanserte datasystemer er fri programvare uovertruffent, ifølge Elboth.

David Elboth var tilstede som foredragsholder på GoOpen 2010, og presentasjonen hans finner du på Friprogsenterets slidesharekonto.